wordify
bokmålsordboka
dis
SUBSTANTIV
Lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Det lå en dis over fjorden
Gå til ordforklaring for "dis"
dis
SUBSTANTIV
Tatt opp igjen fra norrønt dís
Kvinnelig vernegud i norrøn mytologi
Gå til ordforklaring for "dis"
dis
ADJEKTIV
Av De, etter mønster av dus
Som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’); til forskjell fra dus
De hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Gå til ordforklaring for "dis"
disiplin
SUBSTANTIV
Av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel
Evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse; lydighet; det å holde orden; tukt
Vise disiplin
Holde disiplin i klassen
Som etterledd i ord som:
kadaverdisiplin, selvdisiplin, sjøldisiplin
Teoretisk eller praktisk kunnskapsområde
Geometri er en matematisk disiplin
Ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing
Gå til ordforklaring for "disiplin"
nynorskordboka
dis
SUBSTANTIV
Lett uklarleik av støv eller fukt i lufta; dimme
Det låg ein dis over fjorden
dis
SUBSTANTIV
Teke opp att frå norrønt dís
Kvinneleg vernegud i norrøn mytologi
dis
ADJEKTIV
Av De, etter mønster av dus
Som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’); til skilnad frå dus
Dei to var dis heile livet
disiplin
SUBSTANTIV
Av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel
Evne og vilje til å underordne seg reglar; lydnad; det å halde orden; tukt
Vise disiplin
Halde disiplin i klassa
Som etterledd i ord som:
kadaverdisiplin, sjølvdisiplin
Teoretisk eller praktisk kunnskapsområde
Skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten