wordify
bokmålsordboka
drog, dråk
SUBSTANTIV
Beslektet med dra
Lat og udugelig person
I overført betydning: noe som er stort, tungt og tregt
Drasse på et drog av en høytaler
Han ble fornærmet da vi kalte den svære, nye amerikanske bilen et drog
droge
SUBSTANTIV
Av fransk drogue, opprinnelig fra nederlandsk ‘tørket stoff’
Råstoff fra plante eller dyr som brukes til framstilling av legemiddel
Gå til ordforklaring for "droge"
dra
VERB
Norrønt draga
trekke eller føre fra et sted til et annet, slite, rykke
Hal i og dra!
Dra fisk
Dra opp fisk
Dra nota
Dra gardinene til side
Hale, slepe (noe tungt); dragse
Dra på en tung koffert
Ta fram våpen (av hylster og true med det)
Dra sverdet
risse, markere
Dra opp retningslinjer
Røre på muskel for å uttrykke følelse
Dra på skuldrene
Dra på smilebåndet
I overført betydning: virke tillokkende
Byen drar
Gjøre haltende bevegelse
Dra på det ene beinet
I idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Ligge foran og dra
Gi drivkraft til; drive
Dra slipesteinen
Motoren drar saga
Samle, vinne
Dra lærdom av noe
Dra nytte av noe
I overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Dra noe i tvil
Det ene drar det andre med seg
Dra kjensel på noen
Suge, trekke til seg
Dra pusten
reise, fare
Dra sin vei
Hun har dratt til utlandet
Dra på tur
Dra til fjells
Dra til sjøs
Dra til byen
Dra i krigen
Refleksivt:
Dra deg unna!
Om vær: bevege seg over et område
Uværet drog forbi
Dra fra
Gjøre avstand større
Laget dro fra konkurrentene
Dra seg
Dovne seg
Dra lasset
Bære byrdene
Dra fordel av
Bruke til nytte for seg
Dra omsorg for
Ta seg av, passe, stelle
Dra til
Stramme
Dra tauet til
Dra reima til
Dra nytte av
Bruke til nytte for seg
Dra veksel på
Ha fordel av
Tjene på
Vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Dra på det
Nøle med å svare; snakke sent
Dra ut
Dra på årene
Eldes
Dra innpå
Minske et forsprang
Dra innpå konkurrentene
Gå til ordforklaring for "dra"
nynorskordboka
drog, dròg
SUBSTANTIV
Av dra
Seinvoren, lat eller doven person; drog dråk
Ei fæl dròg
flokk, stim
Ei dròg med ungar
Kort slede, særleg til stein
Mengd eller last som ein dreg i ein gong
Stad der ein dreg noko; sti, stig
Liten dal; drag
drette
drog
SUBSTANTIV
Lat og udugeleg person; drog dròg
I overført tyding: noko som er stort, tungt og tregt
Eit stort drog av ein fisk
Køyre rundt i det gamle droget
droge
SUBSTANTIV
Av fransk drogue, opphavleg frå nederlandsk ‘tørka stoff’
Råstoff av plante eller dyr som blir brukt til framstilling av legemiddel