wordify
bokmålsordboka
rakk
SUBSTANTIV
Trolig av rakke
pakk, herk
rakke
SUBSTANTIV
Norrønt rakki
hund; dyr av hundefamilien
Melrakke
hvitrev
rakkel
SUBSTANTIV
Av rakle
Dårlig arbeid, fillegreier
Bare rakkel
Noe ordentlig rakkel
rakker
SUBSTANTIV
Av rakke
Om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid; medhjelper for bøddel
kjeltring, skurk
faen
Fy til rakkeren
nynorskordboka
rakk
SUBSTANTIV
Truleg av rakke
pakk, herk
rakkar
SUBSTANTIV
Av rakke
Før: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid; hjelpar for bøddelen; nattmann, merraflåar, hundeflåar
fark, trave; dårleg kar
Din rakkar!
I bunden form eintal, i eidar: fanden
Gje rakkaren
Visst (for) rakkaren!
Fy til rakkaren
rakkararbeid
SUBSTANTIV
rakkarfant
SUBSTANTIV
rakkar