wordify
bokmålsordboka
fark
SUBSTANTIV
Norr. farri ‘landstryker’
Nedsettende: landstryker, fant
kjeltring
fark
SUBSTANTIV
uærlighet
Fark og fanteri
farkost
SUBSTANTIV
Norrønt farkostr
Transportmiddel, særlig til sjøs; fartøy
En skrøpelig farkost
farken
INTERJEKSJON
Omdannet av fanden
faen
Farken heller!
nynorskordboka
fark
SUBSTANTIV
Norr. farri ‘landstrykar’
Nedsetjande: landstrykar, fant
kjeltring
fark
SUBSTANTIV
fanteri, uærlegdom
Fare med fark
farkost
SUBSTANTIV
Norrønt farkostr
Framkomstmiddel, særleg på vatn; fartøy
farke
VERB
jukse, snyte