wordify
bokmålsordboka
kjeltring
SUBSTANTIV
Av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’
Banditt, skurk; sviker; bedrager
Jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite
kjeltringpakk
SUBSTANTIV
Kjeltringer
kjeltringstrek
SUBSTANTIV
Bedragersk handling eller framferd; skurkestrek; revestrek
kjeltringskap
SUBSTANTIV
Jamfør -skap
Framferd som en kjeltring djevelskap, styggedom
Mafialignende kjeltringskap
nynorskordboka
kjeltring
SUBSTANTIV
Av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’
Banditt, skurk; svikar; bedragar
Gjere seg til kjeltring
kjeltringpakk
SUBSTANTIV
Kjeltringar
kjeltringskap
SUBSTANTIV
Jamfør -skap
Framferd som ein kjeltring djevelskap, styggedom
Ho ville hemne kjeltringskapen
kjeltringstrek
SUBSTANTIV
Svikefull handling eller framferd; skurkestrek; revestrek