wordify
bokmålsordboka
rakle
SUBSTANTIV
Trolig av rakle
Aks med enkelt bygde enkjønnete blomster
Pil og bjørk har rakler
rakle
VERB
Være løs i sammenføyningene
Stolen rakler
rakle
VERB
Av i dialekter rakke ‘flakke omkring’
farte, flakke, drive, slenge
Rakle fra gård til gård
raklefugl
SUBSTANTIV
Av tysk racklen ‘skrike, skråle’
Krysning mellom orrfugl og storfugl
nynorskordboka
rakle
SUBSTANTIV
Truleg av rakle
Blomsterstand som er eit aks eller ein klase av einkjønna blomstrar; kummar
Pil og bjørk har raklar
rakle
VERB
Av rakke
Flakke ikring, drive, farte, reke, slenge, rusle
Rakle ut og inn dørene
Rakle og gå
rakle
VERB
Samanheng med rakke og rak; jamfør rakle
Vere laus og slarken; knirke, skrangle
Stolen raklar
Rakle på fela
Gjere ringt arbeid; gå seint og tungt
raklefant
SUBSTANTIV
Ustadig kar