wordify
bokmålsordboka
rakke
SUBSTANTIV
Norrønt rakki
hund; dyr av hundefamilien
Melrakke
hvitrev
rakke
VERB
Fra lavtysk ‘feie, gjøre skittent arbeid’
rakkel
SUBSTANTIV
Av rakle
Dårlig arbeid, fillegreier
Bare rakkel
Noe ordentlig rakkel
rakker
SUBSTANTIV
Av rakke
Om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid; medhjelper for bøddel
kjeltring, skurk
faen
Fy til rakkeren
nynorskordboka
rakke
SUBSTANTIV
Norrønt rakki
På seglbåt: ring som held ei rå til masta
rakke
SUBSTANTIV
Norrønt rakki
(hann)hund; dyr i hundefamilien
Melrakke (kvitrev)
rakke
VERB
Frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’
Ta bort lort etter barn eller dyr
Rakke til
Skitne til
I overført tyding:
Rakke ned på
Tale vondt om, kritisere sterkt
rakke
VERB
Jamfør norrønt rekja ‘forfølgje, fare etter, greie ut’
Virre ikring, flakke
Rakke ut og inn