bokmålsordboka
skurk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘utstøtt person’
Vond, lumsk person, kjeltring
Spille skurk i en film (heltens motpart)
skurkerolle
SUBSTANTIV
Rolle som skurk motsatt helterolle
skurkestrek
SUBSTANTIV
skurkaktig
ADJEKTIV
nynorskordboka
skurk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eigenleg ‘utstøytt person’
Din skurk!
Spele skurken i ein film (spele skurkerolla)
skurdkar, skurkar
SUBSTANTIV
kar som er med i skurdonna
skurdkjerring, skurkjerring
SUBSTANTIV
Før: kvinne som skar korn
skurkerolle
SUBSTANTIV
Rolle som skurk, motsett helterolle