wordify
bokmålsordboka
farte
VERB
fare, streife
Farte land og strand rundt
Farte verden over
fare
VERB
Norr. fara
Forflytte seg; reise, dra; jf farende
Fare til byen
Fare ut av landet
Fare sin vei
Fare vidt omkring
La alt håp fare
Fare vill
Fare fram
Oppføre seg
Te seg
Fare hardt fram mot noen
Fare fram som en villmann
Sveipe over eller gjennom
Fare over åkeren
Fare gjennom boka
Bevege seg raskt; suse, fyke, renne
Toget for forbi
Komme farende
Det for kaldt gjennom henne
Fare sammen
skvette
En hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
Befatte seg (med)
Fare med sladder
Fare stille med noe
Fare ille
Få hard medfart
Skade seg
Noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
Fare ille med
Behandle brutalt
Livet har fart ille med henne
La fare
Gi opp
Droppe
Han burde la det fare
Ikke ha mye å fare med
Ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
nynorskordboka
farte
VERB
ferdast, reke
Farte ikring
Er du ute og fartar?
Farte verda rundt