wordify
bokmålsordboka
kummer
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med bekymre
Sorg, nagende sinnsuro
kummerlig
ADJEKTIV
elendig, ussel
Ha det kummerlig
Leve under kummerlige forhold
kum
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Større beholder, samlerom for væske, gjødsel eller lignende
Brannkum, fiskekum, gjødselkum, rensekum
kumme
kumme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kum
Stor skål, bolle
kum
nynorskordboka
kummar
SUBSTANTIV
Samanheng med latin gemma ‘knopp’
Knopp på tre, lauvknopp
rakle
kum
SUBSTANTIV
Lågtysk kum(me)
Større (ope) samlerom for vatn (væske), gjødsel eller liknande
Brannkum
Kloakkum
Slamkum
kumme
kumme
SUBSTANTIV
Same opphav som kum
Stor djup skål; djupt fat, kar
kum