bokmålsordboka
kumme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kum
Stor skål, bolle
kum
kummer
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med bekymre
Sorg, nagende sinnsuro
kummerlig
ADJEKTIV
Ha det kummerlig
Leve under kummerlige forhold
nynorskordboka
kumme
SUBSTANTIV
Same opphav som kum
Stor djup skål; djupt fat, kar
kum
kummer
SUBSTANTIV
Lågtysk, tysk
hugverk, sinnsuro; klage
kummerleg
ADJEKTIV
Bu kummerleg