wordify
bokmålsordboka
slenge
VERB
Norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge
kaste
Slenge fra seg noe
Slenge seg ned i en stol
Slenge seg om halsen på en
Slenge seg over gjerdet
Slenge med armene
Sende (på slump)
Slenge et skudd etter noe
Slenge sneiord etter en
Slenge dritt til en (se dritt)
slenge
VERB
Norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge
Intransitivt:
Bevege seg hit og dit
Henge og slenge
Døra stod og slang i vinden
slentre, drive
Også: ikke ha noe å gjøre
Gå og slenge
Han slang innom av og til
slenger
SUBSTANTIV
Individ eller gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
Det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen slenger
slengeskudd, slengeskott
SUBSTANTIV
Tilfeldig skudd avfyrt på måfå
nynorskordboka
slenge
VERB
Norr. slyngja og slyngva; sm_o_s slynge; truleg innverknad frå slengje
Henge og svinge att og fram; henge laust, dingle
Henge og slenge
Glaset stod og slong i vinden
slingre
Slenge hit og dit på det glatte føret
Det gjekk på ein måte
Det slong i veg
Drive ikring gjerandslaus; slentre
Gå og slenge
Han slong innom av og til
Dukke opp, finnast
Det kunne slenge ein turist no og da
Papira låg uryddige og spreidde
Papira låg og slong
slengje, slenge
VERB
Norr. sløngva, kanskje med; innverknad frå l.ty. slengen; eigenleg av slenge
slengedag, slengjedag
SUBSTANTIV
Dag da ein går og sleng, er gjerandslaus
slengedrag, slengjedrag
SUBSTANTIV
Laust drag