wordify
bokmålsordboka
slingre
VERB
Beslektet med slenge påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren
Svinge, slenge hit og dit
Kjelken slingret i svingene
sjangle
Han slingret ut av rommet
Om fartøy: rulle, vogge rett til siden
Skipet slingret kraftig i den grove sjøen
slingrebrett
SUBSTANTIV
Av brett
Ramme som settes på spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang
slingrekjøl
SUBSTANTIV
Plate som stikker ut fra et fartøys side under vann for å dempe slingring
slingrekøye
SUBSTANTIV
Køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer
nynorskordboka
slingre
VERB
Med innverknad frå lågtysk, nederlandsk slingeren; samanheng med slenge
Slenge, svinge hit og dit
Kjelken slingra i svingane
sjangle
Han slingra bortover vegen
Om fartøy: rugge, rulle, vagge
Skuta slingra kraftig i den grove sjøen
slingrebrett
SUBSTANTIV
Av brett
Kant, list kring matbord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang
slingrekjøl
SUBSTANTIV
Plate langsetter kvar av skipssidene under vatn som skal minke slingringa
slingrekøye, slingrekøy
SUBSTANTIV
køy om bord i fartøy som er opphengd slik at ho heng heller roleg under slingring