wordify
bokmålsordboka
vagge
VERB
Norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie
Bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Stå og vagge
Vagge med hoftene
Som adjektiv i presens partisipp:
Ha en vaggende gange
Gå vaggende; rugge, vralte
Flodhesten vagget mot oss
nynorskordboka
vagg, vagge
SUBSTANTIV
Engelsk wag(gram)on
Skjenevogn med tippekasse
vagge
VERB
Norrønt vaga; samanheng med vege
Røre seg (seint) frå den eine til den andre sida; rugge
Båten vaggar
Ha ei vaggande gonge
Vagge med hoftene
vaggestein
SUBSTANTIV
Stein som kviler ustøtt på underlaget