bokmålsordboka
veie, vege
VERB
Norrønt vega
Fastsette, bestemme vekten
Veie og måle skolebarna
Veie en pakke, et brev
Veie seg hver morgen
Veie opp 5 kg poteter
I overført betydning:
Veie flere hensyn mot hverandre
Korrigere for systematiske feil og skjevheter
Det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
Bli veid og funnet for lett
Bli vurdert og avvist
Veie ordene sine
Være varsom med hva en sier
Ha en viss vekt
Pakka veier 2 kg
Veie over 70 kg
I overført betydning:
Hennes mening veier tungt
Alle fordelene veier opp ulempen
vegelsinn
SUBSTANTIV
Av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’
Nå sjelden: ustadig, skiftende sinn; ustadighet
vegetarianer
SUBSTANTIV
Fra engelsk av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil
Person (eller dyr) som vesentlig lever av plantekost
vegemot
SUBSTANTIV
Av mot
nynorskordboka
vege
VERB
Av veg
Lage, brøyte veg (i snø)
Vege veg
Gjere rom, sleppe nokon fram
vege
VERB
Norrønt vega
Fastsetje, finne ut vekta av
Helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
Vege slaktet
Vege seg
Vege opp 5 kg poteter
I overført tyding:
Vege fleire omsyn mot kvarandre
Bli vegen og funnen for lett
Bli vurdert og avvist
Vege orda sine
Vere varsam med det ein seier
Ha ei viss vekt, tyngd
Pakka veg 2 kg
Vege over 70 kg
Lyfte, heve med våg
Vege opp ein stein
Liggje ustøtt
Stokken ligg og veg
vegemot
SUBSTANTIV
Av veg og mot
vegende
SUBSTANTIV
Av vege
Tverrtre mellom framendane på sledemeiane