wordify
bokmålsordboka
skrangle
SUBSTANTIV
Noe som skrangler, særlig leke for leike, småbarn
skrangle
VERB
Trolig lydord
klirre, klapre, skramle
Bilen ristet og skranglet på den humpete veien
Skrangle sammen
Skillinge sammen (noen kroner)
Bevege seg ustøtt
Skrangle og kjøre
Skrangle av sted
skranglekjerre
SUBSTANTIV
Skranglet, dårlig kjøretøy
skranglet, skranglete
ADJEKTIV
Som skrangler, er løs i sammenføyningene
nynorskordboka
skrangle
SUBSTANTIV
Noko som skranglar, særleg småbarnsleike; ringle
skrangle
VERB
Samanheng med skrå truleg lydord
klappe, klirre, skramle
Bilen rista og skrangla på den humpete vegen
Skrangle saman
Samle, sanke (nokre kroner)
Fare ustøtt av stad
Skrangle og køyre
Skrangle av stad
Gå seint og slengande
Vere sjukleg og berre gå og skrangle
skrangleføre
SUBSTANTIV
Hardt og humpete føre som køyretøya skranglar på
skranglekasse
SUBSTANTIV
skranglekjerre