wordify
bokmålsordboka
flakke
VERB
Norrønt flakka; beslektet med flagre
Dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål; streife, farte, reke
Flakke omkring
Bevege seg urolig
Lyset flakket
Flakke med blikket
Brukt som adjektiv
Et flakkende blikk
nynorskordboka
flakke
VERB
Norrønt flakka; samanheng med flagre
Dra kvilelaust frå stad til stad utan noko klart mål; reke, vandre, ferdast
Flakke ikring
Fare eller gli uroleg
Lyset flakka hit og dit
Auga flakka
Brukt som adjektiv
Med flakkande blikk
flakkefør, flakkfør
ADJEKTIV
Frisk nok til å ferdast oppe og ute; rask og rørig