wordify
bokmålsordboka
vandre
VERB
Fra lavtysk
Gå (rolig)
Vandre hånd i hånd
Som adjektiv i presens partisipp:
Vite alt
Være et vandrende konversasjonsleksikon
Dra (fra sted til sted)
Laksen vandrer
Eventyrene har vandret fra land til land
Ferdig til å vandre (rede til å dø)
Som adjektiv i presens partisipp:
En vandrende fant
Vandre ut
Utvandre, emigrere
Vandre heden
Dø
Stadig flytte på seg
Birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket
La tankene vandre
Som adjektiv i presens partisipp:
I fotball:
Vandrende spiss
Vandrende nyre
Vandrenyre
Vandrende ugress
Rotugress
vandrebibliotek
SUBSTANTIV
Ambulerende bibliotek
vandrefalk
SUBSTANTIV
40–50 cm lang falk som er trekkfugl, Falco peregrinus
vandrefigur
SUBSTANTIV
Litt. figur som går igjen i flere diktverk
nynorskordboka
vandre
VERB
Frå lågtysk; samanheng med vinde
Gå (roleg)
Vandre hand i hand
I presens partisipp:
Vere fælt utspjåka
Sjå ut som eit vandrande juletre
Gå, fare frå stad til stad; ferdast
Laksen vandrar
Vandre frå stad til stad
Vere ferdig til å vandre (budd til å døy)
Vandre ut
Ein vandrande fant
Emigrere
Stadig flytte på seg
Birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
I fotball:
Vandrande spiss
Vandrande nyre
Nyre som har forskyvd seg
Vandrande ugras
Rotugras
vandreutstilling
SUBSTANTIV
Ambulerande utstilling
vandrefalk
SUBSTANTIV
40–50 cm lang falk som er flyttfugl; Falco peregrinus
vandrebibliotek
SUBSTANTIV
vandreboksamling