wordify
bokmålsordboka
rakker
SUBSTANTIV
Av rakke
Om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid; medhjelper for bøddel
kjeltring, skurk
faen
Fy til rakkeren
rakkerpakk
SUBSTANTIV
kjeltringpakk, rakk
rakkerunge
SUBSTANTIV
Uskikkelig unge
rakke
SUBSTANTIV
Norrønt rakki
hund; dyr av hundefamilien
Melrakke
hvitrev
nynorskordboka
rakkar
SUBSTANTIV
Av rakke
Før: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid; hjelpar for bøddelen; nattmann, merraflåar, hundeflåar
fark, trave; dårleg kar
Din rakkar!
I bunden form eintal, i eidar: fanden
Gje rakkaren
Visst (for) rakkaren!
Fy til rakkaren
rakkararbeid
SUBSTANTIV
rakkarfant
SUBSTANTIV
Rakkar
rakkarknekt
SUBSTANTIV
(medhjelpar for) rakkar