wordify
bokmålsordboka
trave
SUBSTANTIV
Norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl
fille, lapp
Stakkarslig person
Det var synd på den traven
trave
VERB
Fra lavtysk
Om hest: løpe i trav
Også om rytter: ri i trav
gå, traske, vandre
Trave i butikker
travesti
SUBSTANTIV
Fra engelsk og, fransk
Komisk forvrengning av litterært verk med opphøyd emne; jamfør parodi
Skrive en travesti over en gresk tragedie
traver
SUBSTANTIV
Av trave
travhest
Ivrig fotvandrer
En gammel nordmarkstraver
Noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
Det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten
nynorskordboka
trave
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase
fille, lapp
Stakkarsleg person; krek, larv
Guttrave
Din trave der du er!
Stridig, vrang person; fark, ugagnskråke
Sistpå måtte han gje seg, traven
trave, tråve
VERB
Frå lågtysk
Om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes; til skilnad frå galoppere og gå
gå, traske, vandre
Trave i butikkar
trave
VERB
Kanskje samanheng med fransk travailler ‘arbeide’
Arbeide hardt; streve
travelheit
SUBSTANTIV
Sjå -heit
Det å ha det travelt; annsemd