bokmålsordboka
krek
SUBSTANTIV
Av kreke
Lite, ynkelig vesen
Et stakkars lite krek
Nedsettende:
Ditt usle krek!
krekebær
SUBSTANTIV
krekle
SUBSTANTIV
Av krake
Kroket tre, gren
krekling
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt krækiber; trolig beslektet med kråke også assosiert med kreke
(svarte bær av) dvergbusk med vintergrønne nålformede blad, Empetrum nigrum og Empetrum hermaphroditum
nynorskordboka
krek
SUBSTANTIV
Av kreke
Lite (hjelpelaust) dyr; krypdyr
Hjelpelaust menneske
krekebær
SUBSTANTIV
krekle
SUBSTANTIV
Diminutiv av krake
Kroket tre, grein, kvist
Stivlema stakkar
krekling
SUBSTANTIV
Samanheng med kråke
Liten krypande dvergbusk med vintergrøne nålforma blad og svarte bær (eigenleg steinfrukter); Empetrum nigrum og Empetrum hermaphroditum
Bær av krekling (1)