bokmålsordboka
krake
SUBSTANTIV
Eldre dansk krage ‘krake’ (I,2)
krake
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som krake
Alminnelig åttearmet blekksprut, Polypus vulgaris
krake
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som krake
Stort sjøuhyre
krake
SUBSTANTIV
Norrønt kraki
Tynn, kroket person; sykelig eller magert dyr
nynorskordboka
krake
SUBSTANTIV
Norrønt kraki; jamfør krok
Lite, grannvakse menneske
Sjukleg eller magert dyr, særleg hest
krake
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som krake
Stort sjøuhyre
krake
VERB
Norrønt kraka
Gå seint og ustøtt; kreke
Om anker: gli på botnen
Saume, bøte slurvet
krakelere
VERB
Frå fransk
Behandle overflata på porselen, keramikk slik at ho får eit nett av fine sprekkar
Lage tynne sprekkar