wordify
bokmålsordboka
krabbe
SUBSTANTIV
Norrønt krabbi
Tibeint krepsdyr med bredt skjold, Brachyura
Kongekrabbe, strandkrabbe, taskekrabbe
Mate krabbene
Kaste opp på grunn av sjøsyke
krabbe
VERB
Beslektet med krabbe
Krype på alle fire, kravle
Krabbe til køys (legge seg)
Ungen hadde så vidt lært å krabbe
krabbefelt
SUBSTANTIV
Kjørefelt for langsomtgående kjøretøyer i stigning på flerfeltsvei
krabbegang
SUBSTANTIV
Det å gå sidelengs slik krabben gjør
nynorskordboka
krabbe
SUBSTANTIV
Norrønt krabbi
Tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet; høvring; Brachyura
Tangkrabbe
Trollkrabbe
Mate krabben
Kaste opp på grunn av sjøsjuke
Treanker med steinsøkke
Slags heisereiskap eller kran
stakkar, tufs
krabbe
VERB
Jamfør islandsk krabba
Gå på fire; krype, kravle; kreke
Krabbe omkring på golvet
Krabbe seg framover
Gripe kring seg med armane; krafse
krabbefelt
SUBSTANTIV
Køyrefelt ytst til høgre i fleirfeltsveg med stigning, for langsam køyring og tungtrafikk
krabbeskal
SUBSTANTIV