wordify
bokmålsordboka
kran
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘trane’
Innretning til å løfte og flytte tunge ting med
Byggekran, laste- og lossekran, heisekran
Mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
Vannkran
Krana på badet drypper
Stenge kranene
Også: stenge tilførslene
kranarm
SUBSTANTIV
Arm, utliggerbjelke på kran
kranbil
SUBSTANTIV
Servicebil med kran
kranfører
SUBSTANTIV
Person som styrer en (større) kran
nynorskordboka
kran
SUBSTANTIV
Lågtysk etter, fransk grue, latin grus, eigenleg ‘trane’
Innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
Heisekran
Lossekran
Tappe- og/el. stengjemekanisme på vass- eller gassrøyr eller på fat, tank eller liknande
Vasskran
kranarm
SUBSTANTIV
Arm, utliggjarbjelke på kran
kranbil
SUBSTANTIV
Bergingsbil med kran
kranbjelke
SUBSTANTIV
Rørleg kranarm på skjenegåande kran