bokmålsordboka
stakkar
SUBSTANTIV
Norrønt stafkarl ‘tigger’, egentlig ‘kar som går med stav’
Hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
En fattig, en livredd stakkar
Redd, feig person
Jeg trodde ikke du var en slik stakkar
Brukt som apposisjon: uheldig person, skapning
Fikk du ikke bli med du da, stakkar?
De var helt hjelpeløse, stakkar
stakkarsdom
SUBSTANTIV
stakkarsting
SUBSTANTIV
stakkars
ADJEKTIV
Genitiv av stakkar
En stakkars gammel mann
Stakkars liten
Stakkars deg
Han er et stakkars fjols
En stakkars liten husmannsplass
nynorskordboka
stakkar
SUBSTANTIV
Norrønt stafkarl ‘tiggar’; eigenleg ‘kar som går med stav’
Hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i; maktlaust menneske
Ein fattig stakkar
Ein livredd stakkar
Vere ein stakkar (ikkje vere noko til menneske)
Som apposisjon: uheldig person, skapning
Fekk du ikkje vere med, stakkar?
Dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
stakkarsdom
SUBSTANTIV
Det var berre stakkarsdomen hos dei
Umannsleg lag
Svik og stakkarsdom
stakkarsting
SUBSTANTIV
Av ting
Stakkar
stakkars
ADJEKTIV
Genitiv av stakkar
Ein stakkars gammal mann
Stakkars deg
Stakkars liten
Ho er eit stakkars fjols
Ein stakkars liten husmannsplass