wordify
bokmålsordboka
ting
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som ting
sak, anliggende
Sette tingene på plass (få orden, klarhet i sakene)
Jeg må snakke med deg om en ting
forhold
Tingenes tilstand, natur
Visse ting tyder på at han er skyldig
fag, yrke
Hun kan sine ting
I forbindelse med ubestemt pronomen:
Løsningen, nettopp det vi trenger
Det er tingen!
Tredje gangen vil det lykkes
Alle gode ting er tre
Jeg forstår ingen (verdens) ting
gjenstand
Gi barna ting i stedet for omsorg
Jus: fast eiendom og løsøre
I filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse
Tingen i seg selv
(etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
ting
SUBSTANTIV
Norrønt þing
I sammensetninger: forsamling av folkevalgte som utøver lokalt selvstyre
Fylkesting, storting, allting
Forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon
Skøyteforbundets ting er kalt sammen
Fotballting
Stortinget
Bli valgt inn, sitte på tinget
Om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
Kalle sammen til ting
tingeltangel
SUBSTANTIV
Tysk egentlig lydord
Støyende, enkel musikk, varietéunderholdning
Uekte pynt, juggel
tinger
SUBSTANTIV
Av tinge
abonnent
nynorskordboka
ting
SUBSTANTIV
Same opphav som ting
Levande skapning (dyr eller menneske); kvikende
Eit stakkars lite ting
ting
SUBSTANTIV
Norrønt þing
Offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
Neste ting i byretten
Om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
Kome til tings
I samansetningar: forsamling av folkevalde
Fylkesting
nasjonalforsamling
Allting
Folketing
Storting
Del av Stortinget
Lagting
Odelsting
Stortinget
Bli vald inn, sitje på tinget
Landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
Fotballting
ting
SUBSTANTIV
Same opphav som ting
sak, målemne; problem, spørsmål; tilhøve
I mange, somme, visse ting
Eg må snakke med deg om ein ting
Noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
Ho kan sine ting
Få orden, klare opp
Setje tinga på plass
Tredje gongen vil det lykkast
Alle gode ting er tre
Løysinga, nett det som trengst
Det er tingen!
Noko (livlaust) som finst; gjenstand, emne
Gje barna ting i staden for omsorg
Berre ein daud ting
Ha vakre ting rundt seg
I jus: fast eigedom og lausøyre
I filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
Tingen i seg sjølv
(etter tysk das Ding an sich (Kant))
gjerning, handling; hending
Utføre store ting
Dei venta seg store ting av han
Oppleve fæle ting
Det gjekk føre seg merkelege ting
Omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
Det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
På mange ting var det lett å merke at noko var gale
Noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
Sei meg ein ting: Kvar var du i går?
Einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
Det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg, alternativ
Her er berre to ting å velje mellom
årsak, grunn
Han blir rasande for den minste ting
Brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
Jordiske ting
Brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
Dette var da ein sørgjeleg ting!
Brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
Det var store ting som han tok på veg
Med attributivt pronomen:
Allting
Alle ting
Ingenting
Ingen ting
Ikkje den ting
Ikkje noko
tingallmuge, tingålmuge
SUBSTANTIV
Folk som møter, er til stades på eit ting