wordify
bokmålsordboka
grunn
SUBSTANTIV
Sammenfall av norrønt grunnr ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’
mark, jordoverflate
Bryte grunn(en)
Fast grunn under føttene
Komme på landjorda; være trygg (igjen)
På gyngende grunn
Være usikker, ha vansker
jord, jordeiendom
Avstå grunn til kommunen
På norsk grunn
På annen manns grunn
Gå fra gard og grunn (gå fallitt)
Rå grunnen
Herske alene
fast fjell, berg)
Grunn av gneis
havbunn
Bli trukket av grunnen
Skipet gikk på grunn
Med gammel genitiv etter til:
Gå til grunne
ødelegges, gå fortapt, bukke under
bakgrunn, bunn
Jordfast underlag, fundament; grunnlag, forutsetning
I bunn og grunn er jeg enig
Legge noe til grunn for et standpunkt eller lignende
Legge grunnen til noe (grunnlaget)
Bygge, lære noe fra grunnen
Bygge på solid grunn
Brenne ned til grunnen
Grave grunnen til et hus
I grunnen
Egentlig, alt i alt
årsak, motiv
Det var ikke uten grunn
Av den grunn at ...
Av en eller annen uforklarlig grunn
Anføre som grunn
Ha grunn til å tro
Ha sine grunner
Ha skjellig grunn til mistanke
Beveggrunn, skilsmissegrunn
unnskyldning
Det var en dårlig grunn
På grunn av
Fordi (forkorting: pga.)
grunn
ADJEKTIV
Norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn med betydning ‘havbunn’
Ikke dyp
Grunn jord
En grunn elv
I overført betydning: overflatisk
Ha grunne kunnskaper
En grunn natur
grunnarbeid
SUBSTANTIV
Av grunn
Arbeid med grunnen som noe skal bygges på
Grunnleggende arbeid
Ha gjort grunnarbeidet til avhandlingen
grunnavgift
SUBSTANTIV
Avgift for bruk av fast eiendom
nynorskordboka
grunn
SUBSTANTIV
Samanfall av norrønt grunnr m ‘botn’ og grunn n ‘grunne’ og grund f ‘mark’;
mark, jord(overflate), jordsmon
Bryte ny grunn
Vere, kjenne seg på usikker, gyngande grunn (vere usikker, ha vanskar)
jordeigedom, jord(veg), landområde
(måtte) gå frå gard og grunn (gå fallitt)
Jakte på annan manns grunn
Avstå grunn til kommunen
(art av) fast berg, fjell
Grunn av gneis
sjøbotn
Gå, stå, sitje på grunn (fast i botnen)
Trekkje båten av grunnen (laus frå botnen)
Gå til grunns el. grunne (søkke; overf: øydeleggjast, fortapast)
Riket, alkoholikaren gjekk til grunne
bakgrunn, botn
Raud kross på kvit grunn
Jordfast underlag (for hus); fundament, grunnlag; føresetnad
Grave, støype grunn til eit hus
Huset brann ned til grunnen
Byggje på solid grunn
Byggje opp, starte (noko) frå grunnen (frå byrjinga)
Granske noko frå grunnen av
Leggje grunnen til eit arbeid (grunnlaget)
Leggje noko til grunn (for meining, standpunkt, avgjerd)
grunnlag, årsak, motiv
Ha grunn til å tru ...
Ha sine grunnar for å gjere noko
Dette gjev grunn til mistanke
Grunnen til fråværet er sjukdom
Av gode grunnar laut eg bli heime
Forretninga er stengd på grunn av sjukdom
I faste uttrykk
Av den grunn
Derfor
Fast grunn under føtene
På landjorda; ein trygg stad, eit visst utgangspunkt
I grunnen
Eigenleg, alt i alt (er eg godt fornøgd)
Nå grunnen
Nå botnen
På grunn av
Som følgje av; forkorta pga.
Brua er stengd på grunn av uvêret
Rå grunnen
Vere herre aleine
Ta grunn
Nå botnen
grunn
ADJEKTIV
Norrønt grunnr; samanheng med grunn
Ikkje djup
Grunn sjø, elv
Vasse på grunt vatn
Grunn jord
Ikkje djuptgåande eller djuptenkt; overflatisk
Ha grunne kunnskapar
grunnarbeid
SUBSTANTIV
Grunnleggjande arbeid
Arbeid med grunnen som noko skal byggjast på
grunnavgift
SUBSTANTIV
Avgift for bruk av fast eigedom