wordify
bokmålsordboka
yrke
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse på arbeidsdagene i uka
Slite hardt hele yrka
yrke
SUBSTANTIV
Norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk
Fast lønnet arbeid, livsstilling
Lære seg et yrke
Utdanne seg i et yrke
Være skredder av yrke
Nå sjelden: materiale, material, stoff
yrke
VERB
Norrønt yrkja; jamfør yrke
arbeide
Arkaiserende: dikte
yrkesbefal
SUBSTANTIV
Befal av yrke; til forskjell fra vernepliktig befal
nynorskordboka
yrke
SUBSTANTIV
Norrønt yrki; i avlydshøve til II verk
arbeid; særleg: arbeid som ein vanleg driv med og lever av; fast lønt arbeid; livsstilling
Bakaryrke
Låglønsyrke
Tillitsyrke
Ho hadde eit interessant yrke
Han var lærar av yrke
Velje yrke
Lære seg eit yrke
tilfang, emne, vyrke
yrke
SUBSTANTIV
Jamfør yrk
yrkedag, vyrke, yrk
Helg og yrke
yrke, yrkje
VERB
Norrønt yrkja, i avlydshøve til II verk
Lage til; drive (på) med; verke (for), arbeide (for)
Det ættene yrkte i tusen år
Yrke for ei sak
òg: lage til (dikt); dikte
Det kvadet han hadde yrkt om dei
yrkesaktivitet
SUBSTANTIV