wordify
bokmålsordboka
yrke
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse på arbeidsdagene i uka
Slite hardt hele yrka
yrke
SUBSTANTIV
Norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk
Fast lønnet arbeid, livsstilling
Lære seg et yrke
Utdanne seg i et yrke
Være skredder av yrke
Nå sjelden: materiale, material, stoff
yrkesveiledning
SUBSTANTIV
Veiledning i valg av yrke
yrkesbefolkning
SUBSTANTIV
Den delen av befolkningen som er yrkesaktiv
nynorskordboka
yrk
SUBSTANTIV
Sjå yrk
yrke, vyrke
Dei dreiv på både yrk og helg
yrk
ADJEKTIV
Norrønt yrkr; jamfør vyrk
vyrk
Ein yrk dag
Som substantiv, nøytrum:
I dag er det yrkt (kvardag, yrkedag)
Både yrkt og heilagt
Både kvardag og helg
yrke
SUBSTANTIV
Jamfør yrk
yrkedag, vyrke, yrk
Helg og yrke
yrke
SUBSTANTIV
Norrønt yrki; i avlydshøve til II verk
arbeid; særleg: arbeid som ein vanleg driv med og lever av; fast lønt arbeid; livsstilling
Bakaryrke
Låglønsyrke
Tillitsyrke
Ho hadde eit interessant yrke
Han var lærar av yrke
Velje yrke
Lære seg eit yrke
tilfang, emne, vyrke