wordify
bokmålsordboka
stoff
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje, fra gresk
tøy, klede
Det er (et) nydelig stoff i den dressen
Kjøpe stoff til ny anorakk
Kjolestoff
emne, substans
Brennbare stoffer
Kjemiske stoffer
Råstoff, grunnstoff
anlegg, to
Det er godt stoff i den gutten
materiale, material
Ha stoff til flere romaner, avisartikler
Nyhetsstoff
Bunnstoff til fartøy
Narkotisk middel
Gå på stoff
(mis)bruke stoff
stoffskifte
SUBSTANTIV
Det at næringsstoffene blir omdannet i organismen
stoffmisbruk
SUBSTANTIV
Misbruk av narkotika
stoffmisbruker
SUBSTANTIV
nynorskordboka
stoff
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk og, gammalfransk, opphavleg kanskje frå gresk
emne, to; substans
Eldfaste stoff
Kjemiske stoff
Som etterledd i til dømes:
eggekvitestoff, grunnstoff, råstoff, sprengstoff
anlegg, to
Det er godt stoff i den jenta
klede, tøy
Det er godt stoff i dressen
Kjøpe stoff til nye gardiner
Som etterledd i:
bomullsstoff, kamgarnsstoff, kjolestoff
Innhald (i forteljing, emne); materiale, tilfang
Ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
Som etterledd i:
bakgrunnsstoff, nyhendestoff
botnstoff til fartøy
Narkotisk middel
Gå på stoff
(mis)bruke stoff
stoffbrukar
SUBSTANTIV
narkoman
stoffmengd, stoffmengde, stoffmengde
SUBSTANTIV