wordify
bokmålsordboka
spørsmål
SUBSTANTIV
Fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål
Spørrende setning eller ytring
Stille en et spørsmål
Rette et spørsmål til en
Et nærgående spørsmål
Et retorisk spørsmål (se retorisk)
Hver elev fikk tre spørsmål til eksamen (oppgaver i spørsmålsform)
forespørsel
Det har vært spørsmål etter deg
Sak som er gjenstand for drøfting, problem
Utenrikspolitiske spørsmål
Stridsspørsmål
Brennbare spørsmål
Det var aldri spørsmål om noe annet
Spørsmålet er om vi vil ha det slik (det saken gjelder)
Det er bare (et) spørsmål om dager (det dreier seg bare om)
Det er bare et spørsmål om penger
Noe som er usikkert
Det er et annet spørsmål
Om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål
Det store spørsmålet
Det avgjørende punktet
spørsmålstegn
SUBSTANTIV
Tegn (?) som settes etter spørrende hovedsetning, eller i margen ved noe som er tvilsomt eller utydelig
Sette spørsmålstegn ved
Også: stille seg skeptisk til noe
Se ut som et levende spørsmålstegn
Se helt uforstående ut
nynorskordboka
spørsmål
SUBSTANTIV
Etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål
Spørjande setning eller ytring
Stille nokon eit spørsmål
Kome med eit spørsmål
Rette eit spørsmål til nokon
Eit nærgåande spørsmål
Retorisk spørsmål (sjå retorisk)
Kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen (oppgåver i spørsmålsform)
førespurnad
Det har vore spørsmål etter deg
Sak som er oppe til drøfting; problem, vanske
Stridsspørsmål
Eit brennande spørsmål
Utanrikspolitiske spørsmål
Det var aldri spørsmål om noko anna
Spørsmålet er om vi vil ha det (det kjem an på om)
Der er berre spørsmål om dagar (det er berre snakk om dagar)
Noko som er uvisst
Det er eit anna spørsmål
Om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål
Det store spørsmålet
Det avgjerande punktet
spørsmålsbok
SUBSTANTIV
Bok med spørsmål og svar
spørsmålsform
SUBSTANTIV
Form som eit spørsmål
spørsmålsstillar
SUBSTANTIV
Person som stiller spørsmål