bokmålsordboka
tinge
VERB
Av ting
Tinge værelse
Tinge på en avis (abonnere)
Tinge med noen
tingeltangel
SUBSTANTIV
Tysk egentlig lydord
Støyende, enkel musikk, varietéunderholdning
Uekte pynt, juggel
tinger
SUBSTANTIV
Av tinge
tingest
SUBSTANTIV
Trolig av lavtysk dinges, av ding ‘ting’
(liten) ting, dings
nynorskordboka
tinge
VERB
Norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting
Sikre seg med førehandsavtale; reservere
Tinge rom
Abonnere på
Tinge ei avis
I uttrykk:
Tinge på å få vere med
Tinge på
Prøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til
Tinge om betre vilkår
tingel
SUBSTANTIV
Lita bjølle; krans av små bjøller
tingeltangel
SUBSTANTIV
Tysk eigenleg lydord
Støyande, enkel musikk, varietéunderhaldning, klingklang
Uekte pynt, jugl
Ha på seg noko tingeltangel
tingest
SUBSTANTIV
Truleg av lågtysk dinges, av ding ‘ting’
(liten) ting; dings