wordify
bokmålsordboka
kryp
SUBSTANTIV
Av krype
Liten krypende skapning
Stakkar, ussel person
Ditt elendige kryp!
Liten, vergeløs skapning
I vogga lå et lite kryp
krypdyr
SUBSTANTIV
Vekselvarmt virveldyr med skjell- eller panserkledd hud, Reptilia
Skilpadder, krokodiller, øgler og slanger er krypdyr
krypinn
SUBSTANTIV
Etter svensk
Lite, trangt rom
Få seg et lite krypinn
krypskytter
SUBSTANTIV
Person som driver ulovlig jakt
nynorskordboka
kryp
SUBSTANTIV
Av krype
(liten) krypande skapning
Finne eit lite kryp under ein stein
Kryp i overført tyding: liten unge
Stakkars kryp
kryp
SUBSTANTIV
Av krype
Stakkarsleg, reddhuga person
kryperom
SUBSTANTIV
Luftrom mellom første høgda og bakken i hus utan kjellar
krypinn
SUBSTANTIV
Etter svensk; av inn
Lite, trongt rom; liten hybel
Ha eit lite krypinn