bokmålsordboka
kråke
SUBSTANTIV
Norrønt kráka
Fugl av slekten Corvus, særlig om fuglen Corvus corone cornix
I sammensetninger om personer:
Masekråke, ugagnskråke
Stupe kråke
Slå kollbøtte
kråkebolle
SUBSTANTIV
(skall av) sjøpiggsvin
kråkebær
SUBSTANTIV
kråkefot
SUBSTANTIV
Fot på kråke
Vintergrønn, liggende karsporeplante av slekten Lycopodium i kråkefotfamilien
nynorskordboka
kråke
SUBSTANTIV
Norrønt kráka
Slekt av kråkefuglar; Corvus
Som etterledd i:
Stor svart og grå fugl som høyrer til ei underart av kråke (1); Corvus cornix
Vanleg kråke (arta Corvus corone cornix)
I overført tyding: maset, plagsam person
Som etterledd i:
I uttrykk
Stupe kråke
Slå kollbytte
Plogforma, kløfta trøpute under klauv, hov
kråkebolle
SUBSTANTIV
(skal av) sjøpiggsvin
kråkebær
SUBSTANTIV
kråkefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: kråkefuglar