wordify
bokmålsordboka
krekling
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt krækiber; trolig beslektet med kråke også assosiert med kreke
(svarte bær av) dvergbusk med vintergrønne nålformede blad, Empetrum nigrum og Empetrum hermaphroditum
nynorskordboka
krekling
SUBSTANTIV
Samanheng med kråke
Liten krypande dvergbusk med vintergrøne nålforma blad og svarte bær (eigenleg steinfrukter); Empetrum nigrum og Empetrum hermaphroditum
Bær av krekling (1)