wordify
bokmålsordboka
larv
SUBSTANTIV
Uhederlig handling eller oppførsel; dårlig arbeid, slurv, fusk
Det er bare larv
larv
SUBSTANTIV
Beslektet med slarv og slarke
stymper, usling
larve
SUBSTANTIV
Latin larva ‘spøkelse, maske’
(virvelløst) dyr i umodent stadium etter klekkingen og før forvandlingen til voksen; åme
Insektlarve
Streng av avsatt masse fra elektrode under sveising
larve
SUBSTANTIV
fille, lapp, klut
Være kledd i bare larver
nynorskordboka
larv
SUBSTANTIV
Sjå larve
Duglaus kar, stakkar
Dårleg, upåliteleg kar, kjeltring
larv
SUBSTANTIV
Dårleg arbeid, slurv, fusk
Det er berre larvet på han
Smått stell
Det er berre larv med dei
larve
SUBSTANTIV
Frå latin ‘spøkjelse, maske’
(virvellaust) dyr på eit tidleg utviklingssteg; åme
Insektlarve
larve
SUBSTANTIV
Sjå larve
fille, lapp, klut
Vere kledd i larver