bokmålsordboka
slarv
SUBSTANTIV
Det å slarve
Fusk og slarv
Fare med løgn og slarv
slarv
SUBSTANTIV
Av slarve
Uordentlig, slurvet person; dårlig fyr; løsmunnet person
slarvekjerring
SUBSTANTIV
slarveprat
SUBSTANTIV
nynorskordboka
slarv
SUBSTANTIV
Av slarve
Slurvete og vørdlaus person
Dårleg, lausmunna person
slarv
SUBSTANTIV
Ringt, slurvete arbeid
Fusk og slarv
Laus, upåliteleg tale; falskt rykte, baktale
Fare med lygn og slarv
slarvekjerring
SUBSTANTIV
Kjerring som fer med slarv
slarvekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
Person som fer med slarv