åme | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Beslektet med norrønt ama ‘plage’ og moderne norsk amper

Insektlarve med føtter, særlig sommerfugllarve

nynorskordboka

åme

SUBSTANTIV

Kanskje samanheng med ame og amper

larve; særleg: larve av sommarfugl eller bladkvefs, særleg større arter

åmellom

ADVERB

Av å

Mellom åene

ame

SUBSTANTIV

Gjennom lågtysk og mellomalderlatin, frå gresk ‘vasspann’

Eldre rommål: 4 anker

Stor tønne; fat, fustasje