bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt á, samme opprinnelse som latin aqua ‘vann’
Mindre elv
Mange bekker små gjør en stor å
Mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
Hvert tilskudd hjelper
Å, å
SUBSTANTIV
Bokstaven og språklyden å
å
INTERJEKSJON
Norrønt ó
Brukt i utrop og uttrykk for glede, sorg, redsel, overraskelse og lignende
å, din skøyer!
å, herregud!
å, for en ulykke!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så vakkert!
å nei, at det skulle gå slik!
I uttrykk for undring, tvil:
Jeg skal flytte. Å (jaså)?
å, det tror jeg det jeg vil om
I uttrykk for ettertanke, lettelse:
å, er det slik å forstå
å, ikke noe annet
I uttrykk for motvilje, avvisning:
å, langt ifra!
å, for noe tull!
I bekreftende uttrykk:
Han begynner å bli gammel. Å ja
å nei, det kan du være trygg på
Vil du bli med? Å ja!
I ønske, oppfordring:
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
nynorskordboka
å
SUBSTANTIV
Norrønt á
Elv; særleg: mindre elv
Mange bekker små gjer ei stor å
Mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
Kvart tilskot hjelper
Å, å
SUBSTANTIV
Vokallyden og bokstavteiknet å
Stor Å
Liten å
å
Norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt
Blir sett føre verb som står i infinitiv
Vel å merke
å byrje å lære å lese og skrive
Ver så venleg å sende (el. og send) meg boka!
å danse er morosamt
Gjestene byrjar å kome
Sant å seie
Så å seie
Til å uttrykkje eit føremål
Han skal ut (for) å fiske