bokmålsordboka
slarke
VERB
Egentlig ‘gå og slenge’
Sitte løst, slenge
Støvlene slarket
Bakhjulet slarker
Gå subbende
Slarke omkring
slarkete, slarket
ADJEKTIV
Som slarker
Hjulet var blitt slarkete
nynorskordboka
slarke
VERB
Samanheng med slarve
Henge, sitje laust; slenge
Skoa slarka
Kjerrehjula slarka i navet
Gå gjerandslaus; drive, slenge
Gå tungt og bråkande; subbe
Slarke seg i veg
Gå og slarke omkring
slarkete
ADJEKTIV
Som heng lite fast i hop; lealaus
Ein slarkete kjelke