bokmålsordboka
herk
SUBSTANTIV
Jf norr. harki ‘skrap’, herki ‘stakkar’
Dårlige saker, skrap
De gamle maskinene var bare herk
Noe plagsomt
Biltrafikk er noe ordentlig herk
herke
SUBSTANTIV
Herk
herkomst
SUBSTANTIV
Fra ty.; av l.ty. herkommen ‘stamme fra’
Nasjonal, slektsmessig eller kulturell opprinnelse; avstamning, byrd
En nordmann av pakistansk herkomst
Være av adelig herkomst
Båtens herkomst var uklar
herkulesarbeid
SUBSTANTIV
Av latin Hercules, halvgud som er kjent for sine kjempekrefter og sine tolv storverk
Arbeid som krever overmenneskelige krefter
nynorskordboka
herk
SUBSTANTIV
Jf norr. harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; smh med hark
Dårlege saker, skrap; dårleg gjort arbeid
Dette vart berre noko herk
Noko plagsamt
Isjias er noko herk å få
Ramp, pøbel
herke
SUBSTANTIV
Herk
herkemuge
SUBSTANTIV
herkulesarbeid
SUBSTANTIV
Av latin Hercules, halvgud kjend for kjempekreftene og dei tolv storverka sine
Arbeid som krev enorm styrke