wordify
bokmålsordboka
ramp
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
pakk, pøbel; rå, frekk person
Oppføre seg som en ramp
rampe
SUBSTANTIV
Fransk av ramper ‘skråne’
Skrånende kjøre- eller gangbane mellom to plan
avsats, plattform
Lamperekke foran på en teaterscene
rampegutt
SUBSTANTIV
Rampet gutt, pøbel
rampelys
SUBSTANTIV
Av rampe
Lys fra lamperekke foran på en scene
Komme i rampelyset
Tre fram for offentligheten
nynorskordboka
ramp
SUBSTANTIV
Kollektivt: pøbel, pakk, fant
Rampen herjar
Frekk person, råtass
Fare åt som ein ramp
rampe
SUBSTANTIV
Fransk av ramper ‘krype, skråne’
Skrånande køyre- eller gangbane mellom to plan
Avkøyringsrampe
Oppbygd plattform, avsats
Mjølkerampe
Utskytingsrampe
(lamperekkje langs) fremre del av scenegolv
rampegut
SUBSTANTIV
Av ramp
Rampete gut
rampejente
SUBSTANTIV
Rampete jente