wordify
bokmålsordboka
hark
SUBSTANTIV
Av harke
Det å harke; kremt, host
Det kom noen host og hark
Det å harke; harkende lyd
Motoren startet med et lite hark
harke
VERB
Trolig lydord, norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’
Klare strupen; kremte, hoste
Harke og kremte
Om motor: gå ujevnt
Motoren harket og hostet
nynorskordboka
hark
SUBSTANTIV
Samanheng med harke
skrap, skrot, kram
Det er berre noko hark
Det at noko går tungt eller trått; mødesam gang
Veikleik, vesaldom, låk tilstand
hark
SUBSTANTIV
Av harke
Det å harke; kremt, host
Det kom nokre host og hark frå salen
Det å harke; harkande lyd
Bilen starta med eit hark
harkeføre
SUBSTANTIV
Av harke
Ujamt, vanskeleg føre, isføre
harke
SUBSTANTIV
Hardfrosen mark
Køyre på harka