wordify
bokmålsordboka
harke
VERB
Trolig lydord, norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’
Klare strupen; kremte, hoste
Harke og kremte
Om motor: gå ujevnt
Motoren harket og hostet
nynorskordboka
harke
SUBSTANTIV
Hardfrosen mark
Køyre på harka
harke
SUBSTANTIV
Av harke
rive med tindar av jern
harke
VERB
Truleg lydord
Klare strupen; kremte, hoste
Han harka og hosta i eitt køyr
Om motor: gå ujamt
Motoren harka og hosta
harke
VERB
Truleg lydord; norr. harka ‘skrape, gå ille for ein’
Krevje mykje arbeid for å fungere; slite seg fram
Så vidt det harka og gjekk
skrape, rake
Harke i hop