bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bestyre; i betydning 2 påvirket av styr
Hun har nok med det daglige bestyr
Volde bestyr
SUBSTANTIV
Person som bestyre noe; styrer, sjef, leder
Bestyreren av samvirkelaget
Bestyrer for museet
SUBSTANTIV
Til min store bestyrtelse tapte jeg
VERB
Fra lavtysk; av styre
Bestyre en skole
Teateret blir bestyrt av teatersjefen
nynorskordboka
styr
SUBSTANTIV
Norrønt styrr
Styr og ståk
Det er noko til styr med denne jula
styr
SUBSTANTIV
I tyding 2 lågtysk stur ‘ror’; av styre
Stell, husleg syssel
Sjølvstyr
Stå for styr og stell heime
Halde styr på
I uttrykk
Gå over styr (gå over ende, ta brått slutt)
Setje over styr
Sløse, øydsle bort
I uttrykk
På styr
Galen, tullete, frå forstanden
styrt
SUBSTANTIV
Av styrte
Sterk, brå straum; sprut
Båten fekk ein styrt innover ripa
Ta ein kald styrt
styrtregn
SUBSTANTIV