wordify
bokmålsordboka
oppstuss
SUBSTANTIV
Etter lavtysk egentlig ‘som støter imot’; av foreldet oppstudsig
oppstyr, uro
Det ble noe til oppstuss
Lage, vekke oppstuss
nynorskordboka
oppstuss
SUBSTANTIV
Etter lågtysk upstutzig ‘som støyter, slår imot’; av stuss
bråk, oppstyr, ståk; uro
Halde, lage oppstuss