bokmålsordboka
sprang
SUBSTANTIV
Av springe
Gjøre et sprang fram på golvet
Høydesprang, lengdesprang, stavsprang
I overført betydning:
Nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880
Utelatelse av et logisk mellomledd
Tankesprang
Ta det avgjørende skritt
Våge spranget
Legge, sette på sprang
Komme i fullt sprang
Ta en på spranget (innhente ved å løpe)
Stå på sprang, spranget
Være ferdig til
sprangridning
SUBSTANTIV
Form for ridesport der hesten skal hoppe over forskjellige hindre
sprangvis
ADJEKTIV
I sprang
Rykke fram sprangvis
Som adjektiv: som foregår i sprang
En sprangvis utvikling
I militærspråk:
Sprangvis framrykning
springe
VERB
Norrønt springa
Prisene sprang i været
Springe over noe
Springe ut av bilen
Springe opp
Som adjektiv i presens partisipp:
Det springende punkt
Usammenhengende
Et springende foredrag
Springe fra det ene til det andre
Springe etter en
Springe om kapp
Døra sprang opp
øynene sprang nesten ut av hodet på dem
Springe om
(om vind) slå om
Springe fram
Også: rage fram, stikke ut
Et blodkar sprang
Båten sprang lekk
Brua sprang i lufta
La bomben springe
Også: avsløre en sensasjonell nyhet
åpne seg, folde seg ut
Springe ut i full blomst
Springe i øynene
Være iøynefallende
Springe ut av
Ha sitt grunnlag, opphav i
nynorskordboka
sprang
SUBSTANTIV
Av springe
Rørsle når ein spring; løp, laup
Kome i fullt sprang
Leggje, setje på sprang
Ta ein på spranget (nå att med å springe)
Stå på sprang(et)
Vere klar til
sprang
SUBSTANTIV
Mellomnorsk sprang, frå lågtysk
Hekla eller knipla kant eller mellomverk på dukar, handkle og liknande
spranghopp
SUBSTANTIV
Av sprang
Høgt hopp
sprangriding
SUBSTANTIV
Form for ridesport der hesten skal hoppe over ymse slags hinder