wordify
bokmålsordboka
hopp
SUBSTANTIV
Det å hoppe
Kattungen lekte med hopp og sprett
Haren kom i lange hopp
Om idrettsøvelse:
Ha dagens lengste hopp
Delta både i hopp og langrenn
Norge gjorde det bra i hopp og løp
I overført betydning:
Teknologien har gjort et drøyt hopp framover
Her gjør fortellingen et hopp fram til 1940
I skibakke: oppbygning der hopperne tar sats
Komme godt, skjevt ut fra hoppet (også: komme godt, galt av sted)
Trekke hoppet noe tilbake
hopp
INTERJEKSJON
Brukt som oppmuntrende tilrop eller for å uttrykke glede:
Hopp fallera!
Hei og hopp!
hoppbakke
SUBSTANTIV
Bakke til å hoppe på ski i
hoppdommer
SUBSTANTIV
Dommer ved hoppkonkurranse, særlig på ski
nynorskordboka
hopp
SUBSTANTIV
Norrønt hopp
Det å hoppe; byks
Han gjorde eit langt hopp
Haren kom i lange hopp
Hopp og glopp (sjå glopp)
I idrett:
Han hadde lengste hoppet i tevlinga
I idrett: hopping, hoppøving (på ski, i friidrett, turn, hestesport o a)
Noreg gjorde det best i hopp og løp
Vere med både i hopp og langrenn
I overført tyding:
Utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950
Stad der ein må hoppe (over bekk til dømes)
Oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
Han kom bra, skeivt ut frå hoppet
hopp
INTERJEKSJON
Brukt som oppmuntrande tilrop eller for å uttrykkje glede:
Hei og hopp!
Hopp fallera!
hoppar
SUBSTANTIV
Idrettsutøvar som driv med hopp (på ski, i friidrett o a)
Høgdehoppar
Lengdehoppar
Skihoppar
Hopparane våre har vore blant dei beste i verda
I fleirtal: orden av insekt som femner om sirissar og grashopper; Orthoptera
hoppbakke
SUBSTANTIV
Bakke til skihopping