wordify
bokmålsordboka
sprette
VERB
Norrønt spretta
hoppe, fare, fyke
Sprette fram på golvet, opp av stolen
Fisken spretter
Knappene spratt ut av jakka
Det var så vondt at tårene spratt
Som adverb i presens partisipp:
Sprettende kaldt
Springe ut, spire
Løvet spretter (ut)
Som adjektiv i presens partisipp:
Spirende og sprettende liv
Stå opp, renne
Sola spretter
sprette
VERB
Norrønt spretta, egentlig ‘få til å sprette (I)'
Skjære opp, åpne
Sprette opp en bok
Sprette en flaske brennevin
Sprette ermene av en jakke
sprettert
SUBSTANTIV
Grenet pinne med gummistrikk brukt som lekeskytevåpen
Skyte småstein med sprettert
spretten
ADJEKTIV
Rask og lett, spenstig
nynorskordboka
sprette
SUBSTANTIV
Av sprette
engsprette
sprette
VERB
Norrønt spretta; samanheng med spenne
Fare(12), hoppe; rykkje til, skvette
Fisken sprett
Loket spratt av spannet
Sprette fram frå gøymsla
Sprette opp av stolen
fyke
Knappane spratt or jakka
Gneistane spratt utover golvet
I presens partisipp:
Svært kaldt
Sprettande kaldt
Opne seg, spire, springe ut
Lauvet, blomstrane sprett (ut)
I presens partisipp:
Spirande og sprettande liv
renne
Sola sprett
sprette
VERB
Norrønt spretta, eigenleg ‘få til å sprette (II)'
løyse; skjere opp
Sprette frå hesten (løyse hesten or draget)
Sprette opp ein fisk, ein saum
Byrje på, opne
Sprette ei flaske brennevin
sprettboge, spretteboge
SUBSTANTIV
boge; pilbørse