wordify
bokmålsordboka
ram
SUBSTANTIV
Av ramme
ram
SUBSTANTIV
Norrønt hrammr
(bjørne)labb
ram
SUBSTANTIV
Mellomnorsk ramr
gavl
Rom under taket nærmest tverrveggen
ram
ADJEKTIV
Norrønt rammr
dyktig, flink
Ram til å løpe
utspekulert; fæl, svær
Ram til å lyve
fast, urokkelig
For, på ramme alvor
harsk, stram
Ram smak
nynorskordboka
ram
SUBSTANTIV
Av ramme
I uttrykk:
Få ram på (få has på, råke, ramme)
ram
SUBSTANTIV
Norrønt hrammr
(bjørne)labb
ram
SUBSTANTIV
Mellomnorsk ramr
gavl
Rom under taket nærmast tverrveggen; halvloft
ram
ADJEKTIV
Norrønt rammr
fast, urikkeleg
Ramme alvoret
flink, glup
Ram på ski
Ram i rekning
stri, strid; utspekulert; fæl, svær
Dulram
Hugram
Ram til å lyge
stram, harsk, beisk
Ram i smaken